Til fjells med dress og stresskoffert

Kan man dra på tur i dress mellom to arbeidsdager? Og kan man ha med alt man trenger til en overnattingstur i en stresskoffert? Ja, det tror vi at man kan.

Og ikke bare tror. For vi gjorde nettopp det: Forlot møtet vårt og gikk på overnattingstur i dress på fjellet med alt vi trengte i hver vår stresskoffert. Med vår nye sponsor i ryggen. For alle skikkelige ekspedisjonsfolk har en eller flere sponsorer. Ikke fordi de nødvendigvis trenger det, men fordi det gir kred. Vår sponsor?

Dressmann.

Man kan vel se litt ordentlig ut selv om man skal på tur.

 

Møte
Joda, Marius smiler, men det er fordi møtet går mot slutten. Vi skal til fjells.

 

Fjellet kaller.
Fjellet kaller.

 

Hei!
Hei!

 

Alt turutstyret i en stresskoffert? Jepp. Og en tredjedel av innholdet er til og med fotostæsj.
Alt turutstyret i en stresskoffert? Jepp. Og en tredjedel av innholdet er til og med fotostæsj.

 

Ikke høyteknologisk membrantekstil, men ullstretch'en i dressen dugde, den også.
Ikke høyteknologisk membrantekstil, men ullstretch’en i dressen dugde den også.

 

Vi topper ut med stresskoffert og paraply.
Vi topper ut med stresskoffert og paraply.

 

Kveldsmat for to. Legg merke til hvordan stresskofferten ikke bare fungerer som bæreredskap, men også som bord.
Kveldsmat for to. Legg merke til hvordan stresskofferten ikke bare fungerer som bæreredskap, men også som bord.

 

Ikke dumt å våkne opp på tur i denne pyjamasen.
Ikke dumt å våkne opp på tur i denne pyjamasen.

Gjennom Oslo på ski

Vi vil på skitur. T-bane til Sognsvann ville vært det opplagte valget. Det sikre. Det enkle.

Vi tar T-banen til Sognsvann. Men framme ved løypekrysset tar vi ikke det opplagte valget. Det sikre. Det enkle. Vi dropper Marka og snur skituppene mot byen.

 

Gaustadjordene er en fin, rolig start. Vi kommer raskt i siget.

 

Det er alltid utfordringer, alltid noe som skal krysses. Bare tenk på Lars Monsen og alle elvene han hele tiden må over. Vi har ikke elver. Men vi har Ringveien. Heldigvis går det bro. Attpåtil med snø.

 

Fri flyt over Vinderen til Blindern.

 

Vi stålsetter oss og lar smale snøbroer føre oss gjennom et villakvarter.

 

Natta henger etter hvert over oss, og ny kryssing møter oss på Frøen.

 

Vi nyter fasjonabel lysløype …

 

… med kulturelle innslag.

 

Den engelske park ved Skøyen Hovedgård er villmark god som noen. Et opplagt sted for en rast.

 

Glem Kikustua, Løvlia eller Ullevålseter. Vi har handlegata på Sjølyst.

 

Skal du oppleve følelsen av vidde i Oslo, er det Hengsenga på Bygdøy som gjelder.

 

E18 summer mykt i bakgrunnen og turfølelsen er på topp.

 

Andektig stemning blant stolte majesteter i Kongeskogen.

 

Huk. Vi har krysset Oslo på ski. Og akkurat her, mens vi står med skiene og stavene i hendene og skuer ut over en blikkstille Oslofjord i den sene morgendisen, akkurat nå føles det helt riktig.

Bli en huleboer

Bli det du var ment å bli. Bli en huleboer.

Trinn 1: Finn et sted som er passe huleboervennlig. Det er passe vilt, passe stille, passe passe. Dra dit.
Trinn 1: Finn et sted som er passe huleboervennlig. Hvor det er passe vilt, passe stille, passe mye stein. Dra dit.
Trinn 2: Let etter hule. Gjerne i bratte bergsider, i rasområder og under store steiner. Kort sagt på alle de stedene mora di alltid har sagt at du bør ligge unna.
Trinn 2: Let etter hule. Gjerne i bratte bergsider, i rasområder og under store steiner. Kort sagt alle stedene mora di har sagt at du bør ligge unna.
Trinn 3: Finn hule. (NB: Viktig)
Trinn 3: Finn hule. (NB: Viktig)
Trinn 4: Tenn bål. En huleboer har alltid bål.
Trinn 4: Tenn bål. En huleboer har alltid bål.
Trinn 5: Bo i hula. Spis i hula. Sov i hula. Du har endelig blitt en huleboer.
Trinn 5: Bo i hula. Spis i hula. Sov i hula. Du har endelig blitt en huleboer!

Denne hula (og flere) fant vi på mikroeventyr i Finnemarka. Vi tar gjerne imot tips om andre steder hvor man kan leve og bo under stein.

Oslo på tvers i kano

Når hjertet banker for bynær villmark, hva er da mer naturlig enn å dra på villmarkstur i hjertet av byen? Vi pakket Ally, et par årer og vester, litt mat, soveposer, liggeunderlag og en solid porsjon optimisme, tok toget til Grorud og gjorde klar til et todagers mikroeventyr på tvers av hovedstaden.

Alna kunne til tider absolutt by på villmark.

 

Norges mest eksklusive kanorampe?
Norges mest eksklusive kanorampe?

 

Alle tøffe kanoturer har en skikkelig barsk bæreetappe. Denne turens drøyeste ble Bogstadveien.
Alle tøffe kanoturer har en skikkelig barsk bæreetappe. Denne turens drøyeste ble Bogstadveien.

 

Frognerparken. Hvem har vel ikke drømt om å padle der i tåka en sein høstkveld?
Frognerparken. Hvem har vel ikke drømt om å padle der i tåka en sein høstkveld?

På luftmadrass fra kilde til fjord

Kan man dra på padletur uten å svi av en haug med kroner på kano eller kajakk? Ja, det kan man. På luftmadrass.

Kan man finne en villmarkselv rett utenfor nasjonens hovedstad? Ja, det kan man også. I Lier. Og det var det vi gjorde, Marius og jeg, tok luftmadrassene under armen, oppsøkte Asdølas kilde inne i Vestmarka, stod der mens regndråpene varsomt tegnet ringer i den pyttlille bekken. Vi skulle samme vei, vanndråpene og vi, la bekken føre oss ned til svarte tjern kledd i vannliljer, gjennom mørke, mosegrodde juv, inn i dunkel jungel av edelløvskog der bare tjuvjegere og fortapte padlere bega seg hen. La en stadig voksende elv geleide oss gjennom et bortgjemt landskap, vår hemmelige verden for en stund, ut til måkeskrik og salt lukt i Drammensfjorden.

 

Kilden.
Kilden.

 

Selv små bekker kan renne ut i store vann.
Selv små bekker kan renne ut i store vann.

 

Nok vann til frodige bregner, for lite vann til luftmadrasspadlere.
Nok vann til frodige bregner, for lite vann til luftmadrasspadlere.

 

Lierelvas kilde smyger seg gjennom en mørk, grønn tunnel og tar oss med ut til Drammensfjorden et par mil senere.
Lierelvas kilde smyger seg gjennom en mørk, grønn tunnel og tar oss med ut til Drammensfjorden et par mil senere.

Mikro-mikroeventyr

Det skulle egentlig vært brukt på et helsprøtt påskeeventyr på fjellet. Teltet. Slik gikk det ikke. Sykdom i familien satte turen på vent, og vi fikk ordnet med sykebesøk utenlands i hui og hast i stedet.

Så da stod jeg der, dagen før avreise, med en nylig ankommet pappkasse fra Hilleberg mellom hendene. Antakelig burde jeg fortsatt pakkingen. Funnet fram barnas tøy, mitt eget tøy, toalettsaker, ryggsekker, uunnværlige elektroniske gjenstander. Smurt matpakke til turen.

Jeg satte opp teltet i stedet. Rødt. Med plass til én person. Midt i stua. Fingrene strøk over den glatte duken, oppdaget gjennomtenkte detaljer overalt. Glidelåsene åpnet seg lett og bød velkommen inn til en lun, gul hule. Jeg skal ikke skylde på den anonyme testpersonen på Harvest Magazine – han som slo opp teltet sitt i stua for å teste det – men da ungene hadde lagt seg, lurte jeg likegodt madrass, laken, dyne og hodepute inn teltet. Bare fordi man er på tur kan man vel sove ordentlig?

Etter det obligatoriske bildet av telt som lyser i natten, sovnet jeg.

Jeg våknet ikke av at yngstejenta trippet opp trappa, smøg seg mellom veggen og teltet og bort til sofaen for å hente iPad’en neste morgen. Ikke oppdaget hun meg heller, der jeg lå med teltdøren og munnen vidåpen. Men det er kanskje like greit. Pappa er rar nok som det er.

Trekk et kart

Oppskrift til et mikroeventyr uten mål og mening.

Lyst på tur? Men du vet ikke hvor du skal dra?
Her er en oppskrift til hvordan du bare drar.

Start

1: Ta med en velfylt tursekk og tropp opp på et sted med mye folk en tidlig lørdagsmorgen. Gjerne det lokale handlesenteret eller bussholdeplassen. Gjerne Oslo S.

Kart

2: Finn frem en bunke kart som dekker arealer innenfor en-to timers reisevei fra stedet der du er.

3: Be en tilfeldig person om å trekke et kart. Be så en annen om å velge breddegrad i kartet, og en tredje om å velge lengdegrad. (Dette har vi dessverre ikke bilder av. Bare film. Film kommer etter hvert.)

4: Det stedet der lengde- og breddegradene møtes i kartet, det er ditt turmål for dagen!

Buss

5: Sett deg på en buss og reis i retning av stedet du skal til. I dette tilfellet mot Vikersund. Benytt gjerne sjansen til plastring eller annen underholdning.

På broa

6: Kom frem og hør suset fra villmarka. Eller motorveien. Kjøp litt kylling på den lokale sjappa (i dette tilfellet på Geithus vest for Finnemarka) og trekk inn duften av frihet. Eller grillsaus.

Gå

7: Gå. Henholdsvis i retningen du skal.

00152

8: Legg merke til virkeligheten rundt deg. Lyder, lukter, temperatur, vind. En gammel finnevei. Det er alltid en gammel finnevei.

00153

9: Når det blir mørkt tenner du hodelykta og går videre. Du er snart fremme.

Bål

10: Kom frem. Tenn gjerne et bål.

00142

11: Finn roa. Og ta stilling til dette spørsmålet: Liker du deg der du er?

00156

12: Reis teltet. Syng en nattasang. Pass for all del på at lua sitter som den skal.

Gull i munn

13: Våkne til en ny dag og med smil om munnen. Og bålrøyk i øynene.

00157

14: Vandre ut av mikroeventyret.

Hvor turen vår gikk?
Til åpen furuskog vest for vannet Glitre i hjertet av Finnemarka. Ingen av oss hadde vært der før. Vi ville ikke ha kommet på å dra dit heller. Men fint var det. Hvor tror du din tur går?

#mikroeventyr